En tekst kan være så mangt og meget. Vi har sett på dette klippet, hentet fra youtube, som viser en debatt på programmet Tabloid, tv2 (sendt 04.11.09 norsk fjernsyn). Dette er en vaksinedebatt som omhandler den omstridte svineinfluensaen. Denne debatten er en tekst, og inneholder ulike kommunikative funskjoner som vi nå skal se på.
I dette klippet er det flere aktive og engasjerte deltakere, blant annet Karita Bekkemellem. I dette klippet er det flere aktive og engasjerte deltakere, blant annet Karita Bekkemellem. Klippet har noe av det Roman Jakolassons mener er kommunikative funksjonener. Vi tror de mest aktuelle er konativ og referensiell / informativ.
Konativ – betyr og overtale, fokus på mottaker. Enkelte deltakere i klippet vil at folk skal tenke mer selv og ikke høre så mye på legemiddelindustrien, mens andre mener det motsatte.Begge parter prøver “ å overtale” oss til det de mener er riktig. Dette gjør de ved å virke mest mulig fortrolige.
Klippet er også referensielt/ informativt , de prøver å informere oss om hvilke effekt vaksinen kan ha. Har den bivirkninger? Vil vi bli immune mot svineinfluensa hvis vi tar vaksinen osv.
Vi tror verken emotiv funksjon, metaspråkelig-, fatisk- eller poetisk funksjon er kommunikative funksjoner som er med. Klippet spiller ikke på følelsene til avsenderne, tror heller ikke det er noe fokus på kode eller kontakt, det poetiske passer heller ikke helt inn i denne sammenhengen.
Om Mr. Bean og kommunikasjon
I klippet der Mr. Bean går i kirka kan vi tydelig se hva han tenker og føler, selv om han ikke snakker eller benytter seg av verbal kommunikasjon. Mr. Bean er jo en aktuell person når vi snakker om ikke-verbal kommunikasjon da han aldri kommuniserer ved bruk av ord. I dette klippet bruker han et kroppsspråk som viser at han syns det som foregår på talestolen er kjedelig eller uinteressant.
Han prøver å fremstå som et godt eksempel på en god kristen og er svært opptatt av at de andre i kirken skal få med seg dette og legge merke til hans gode atferd. Dette viser han ved å snu seg gjentatte ganger og prøve å få øyekontakt med de andre, samtidig som han smiler intenst og nikker på hodet.
Dette fungerer svært dårlig for Mr. Bean. Han klarer ikke å leve opp til sine egne forventninger og blir veldig trøtt. Hans atferd blir ikke-kommunikativ og hans intenderte mening kan bli misoppfattet av de andre. Han mener ikke å opptre på en slik måte. Han begynner å gjespe og får store problemer med å holde øynene oppe. Senere, i en annen situasjon, må han nyse, noe som kan virke respektløst eller uforskammet. I stedet for å gjøre det beste ut av situasjonen, prøver han å dekke over forholdene, noe som forverrer det hele. Han bruker mye armer og bein, sitter veldig urolig og styrer verre, noe som irriterer de andre, samtidig som han bruker mye forskjellige ansiktsutrykk for å utrykke sine følelser.
Mr. Bean er veldig benyttet av ikke-kommunikativ atferd da han sjelden mener å framstå som han faktisk gjør. Han er sjelden bevist over at han faktisk kommuniserer med folk.
bildet er hentet fra http://mirjamkomkul.blogspot.com/
Han prøver å fremstå som et godt eksempel på en god kristen og er svært opptatt av at de andre i kirken skal få med seg dette og legge merke til hans gode atferd. Dette viser han ved å snu seg gjentatte ganger og prøve å få øyekontakt med de andre, samtidig som han smiler intenst og nikker på hodet.
Dette fungerer svært dårlig for Mr. Bean. Han klarer ikke å leve opp til sine egne forventninger og blir veldig trøtt. Hans atferd blir ikke-kommunikativ og hans intenderte mening kan bli misoppfattet av de andre. Han mener ikke å opptre på en slik måte. Han begynner å gjespe og får store problemer med å holde øynene oppe. Senere, i en annen situasjon, må han nyse, noe som kan virke respektløst eller uforskammet. I stedet for å gjøre det beste ut av situasjonen, prøver han å dekke over forholdene, noe som forverrer det hele. Han bruker mye armer og bein, sitter veldig urolig og styrer verre, noe som irriterer de andre, samtidig som han bruker mye forskjellige ansiktsutrykk for å utrykke sine følelser.
Mr. Bean er veldig benyttet av ikke-kommunikativ atferd da han sjelden mener å framstå som han faktisk gjør. Han er sjelden bevist over at han faktisk kommuniserer med folk.
bildet er hentet fra http://mirjamkomkul.blogspot.com/
Nonverbal
I denne timen begynte vi på et nytt kapittel – ikke-verbal kommunikasjon. Hva er ikke-verbal kommunikasjon? Jo, det kan for eksempel være kroppsatferd, lukt, klær, gester og smykker. Altså kommunikasjon uten ord.
Mange ganger kan man kommunisere ubevisst, altså at man ikke er klar over det eller at det ikke var meningen. Dette kalles ikke-kommunikativ atferd. Ikke-kommunikativ atferd kan forekomme når man gjesper, rødmer, besvimer osv. Altså kroppslig atferd man ikke har kontroll over, men som likevel sier noe om situasjonen eller omstendighetene.
Det finnes fem forskjellige tegneklasser for gester: emblemer, illustrator, regulator, følelsessymptomer og berørende som alle sier noe om forskjellige kjennetegn for kroppsspråk.
Det ble også utført flere eksperimenter denne timen som blant annet gikk ut på andre folks reaksjoner og eget kroppsspråk. I det første eksperimentet kom fem elever opp og måtte gjøre forskjellige kroppsutrykk etter hva de fikk beskjed om. Vi gikk også sammen i par og forsøkte oss på forskjellige og holdninger og måter og kommunisere på en ikke-verbalmåte.
Vi var så vidt innom bruk av ansiktet, det vil si hvordan vi bruker de forskjellige ansiktsuttrykkene, øynene og blikket, kroppsbevegelser, kroppsstillinger og kroppskontakt.
Bildet er hentet fra: http://media.photobucket.com/image/nonverbal%20communication/salviaforme/nonverb.jpg
I mange land handler måltidet om å skape fellesskap og samfunn. Det å sette av tid til å lage mat og spise den er viktig. Man samles rundt matbordet, slapper av og nyter den gode maten. Det er viktig å legge kjærlighet og tid i maten man lager og smaken er minst like viktig som de man lager maten til, enten det er venner eller familie.
I mange land har de en pause midt på dagen der folk kommer hjem og spiser middag med familien sin. I Italia har de ”siesta”, der nærmest hele samfunnet stopper opp fordi folk skal spise middag.
Tiden er altså en stor del av selve matopplevelsen. Det å kunne ha tid til å nye maten er minst like viktig som det som faktisk skal spises.
bildet er hentet fra: http://www.picturesof.net/_images_300/an_african_american_family_having_dinner_together_at_the_dinner_table_royalty_free_080707-135227-438012.jpg
Hjerte til hjerte
Vi valgte et klipp fra NRKs komiserie ”Fra hjerte til hjerte”. Her spiller Linn Skåber seg selv, i en overdrevent sosialt dum og selvopptatt person.
Som det kommer svært tydelig frem i dette klippet, skal alt handle om henne og hennes gode person og ferdigheter. Til stadighet tar hun showet, avbryter andre, fokuserer på seg selv og sitt og unner alle andre svært lite oppmerksomhet og anerkjennelse. Tonje, som egentlig er midtpunktet av denne feiringen, blir litt tilsidesatt av Linn.
Linn Skåber følger rett og slett ikke de sosiale spillereglene. Hun oppfører seg feil, i feil setting, da hun for eksempel begynner å fortelle om seg selv og sin ”harde” oppvekst, i sin bursdagstale til Tonje. I tillegg uthenger hun andre i forlaget, for å igjen sette seg selv i et bedre lys. Det blir nærmest flaut å se på hvordan hun kommuniserer og fremtrer for de andre i selskapet.
Som det kommer svært tydelig frem i dette klippet, skal alt handle om henne og hennes gode person og ferdigheter. Til stadighet tar hun showet, avbryter andre, fokuserer på seg selv og sitt og unner alle andre svært lite oppmerksomhet og anerkjennelse. Tonje, som egentlig er midtpunktet av denne feiringen, blir litt tilsidesatt av Linn.
Linn Skåber følger rett og slett ikke de sosiale spillereglene. Hun oppfører seg feil, i feil setting, da hun for eksempel begynner å fortelle om seg selv og sin ”harde” oppvekst, i sin bursdagstale til Tonje. I tillegg uthenger hun andre i forlaget, for å igjen sette seg selv i et bedre lys. Det blir nærmest flaut å se på hvordan hun kommuniserer og fremtrer for de andre i selskapet.
Bruk av humor og ironi
I kultur og kommunikasjonstimen på mandag snakket vi litt om hvordan vi bruker språket vårt til daglig. Vi var så vidt inne på slangbruken blant ungdom i dag og fant ut at de fleste slangord har en kort levetid. Det vil si at så fort de kommer inn i ordboken, regnes de ikke som slang lenger.
Vi snakket også litt om bruken av ironi og humor. Humor er en form for menneskelig kommunikasjon som skaper latter og lykkefølelse. Ironi er når man sier én ting, men mener noe annet, ofte det motsatte. Humor og ironi er to ord som ofte glir over i hverandre – ironi er jo i seg selv humor. At ironi blir oppfattet som humor forutsetter at mottakeren forstår humoren bak ironien. Slik som Sara( http://sarakk.blogg.no/ )skriver i sin blogg om ironi, er det flere faktorer som spiller en viktig rolle for at mottakeren skal skjønne humoren. Som for eksempel ansiktsutrykk, tonefall osv.
Humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker og det er derfor typisk at ulike kulturer og subkulturer har egne former for humor. Den norske humoren, i følge Wikipedia, er kjent for underdrivelser, mens amerikanere er mer kjent for sine overdrivelser.
Vi snakket også litt om bruken av ironi og humor. Humor er en form for menneskelig kommunikasjon som skaper latter og lykkefølelse. Ironi er når man sier én ting, men mener noe annet, ofte det motsatte. Humor og ironi er to ord som ofte glir over i hverandre – ironi er jo i seg selv humor. At ironi blir oppfattet som humor forutsetter at mottakeren forstår humoren bak ironien. Slik som Sara( http://sarakk.blogg.no/ )skriver i sin blogg om ironi, er det flere faktorer som spiller en viktig rolle for at mottakeren skal skjønne humoren. Som for eksempel ansiktsutrykk, tonefall osv.
Humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker og det er derfor typisk at ulike kulturer og subkulturer har egne former for humor. Den norske humoren, i følge Wikipedia, er kjent for underdrivelser, mens amerikanere er mer kjent for sine overdrivelser.
Mellom to kulturer
”Det har vært en styrke og vokse opp med to kulturer.” Det kan Loveleen Rihel Brenna (41) fortelle etter en litt vanskelig ungdomstid der hun strevde med å mestre to forskjellige liv og kulturer; den indiske og den norske. Hun ble giftet bort som 18-åring og hadde vanskelig for å finne sin identitet. I senere tid skilte hun seg fra sin ektemann. I dag slår hun fast ved at det er viktig å fokusere på det positive med å ha to kulturer.
Mange barn og ungdom i Norge vokser opp med to forskjellige kulturer. Mange av dem er født og oppvokst i Norge, men har foreldre som kommer fra et annet land. Dette gjør at de på mange områder kanskje blir oppfattet og oppfatter seg selv som bindstreksungdom eller barn. Norsk-Iransk, Norsk-Pakistansk eller Norsk-Somalisk. Rett og slett ungdom og barn som står med et bein i to ulike kulturer.
For meg personlig kan dette kanskje virke vanskelig og sårt på flere områder. Det kan virke vanskelig å forstå hvilken kultur man skal identifisere seg med, hvilken kultur man tilhører. Er man mer norsk enn man er iransk? Eller er man mer iransk enn man er norsk? Eller er man ingen av delene?
Spesielt vanskelig kan det kanskje være dersom man kommer fra en sterk religiøs familie der religion og tro spiller en viktig roller kulturen. Her må man holde på kulturene og samtidig føle seg akseptert i det norske miljøet. Her kan man sikkert ikke få både òg. Her må man nærmest bestemme seg for hvilket liv man vil leve, noe som resulterer i at man må velge bort det ene eller det andre, i verste fall en del av deg selv.
I enkelte kulturer eller religioner bærer de klesplagg eller andre synlige symboler som gjør at de skiller seg ut på enkelte områder. Dette kan skape kulturkonflikter da klessymboler som for eksempel skal dekke ansikt og hår ikke har mye til felles med norsk kultur. På andre punkter kan det være oppførsel og atferd som skiller andre kulturer fra norsk kultur. Jeg kjenner flere personer fra Frankrike og noen fra Afrika og mange av de har en helt annen måte og reagere på hvis de føler seg tråkket på, sinte eller såret, enn det nordmenn har. De reagerer ofte med kraftig temperament og kan kjefte vedkommende, som fikk de til å reagere, helt opp i ansiktet. For vedkommende som tråkket over en grense, kan det være vanskelig å forstå hvorfor andre reagerer så kraftig på noe som for en selv er en bagatell. Da er det viktig å forstå eller vite at andre kulturer har helt andre æresbegrep og det er helt andre ting som er viktig for dem å ta vare på, eller at det er ting og levemåter i den norske kulturen som de syns det er viktig å ta avstand til. For nordmenn er det for eksempel viktig å få lov til å utvikle seg og sine egenskaper og evner, altså individet, mens det i andre kulturer, som i Østen, er det viktigere å vise andre ære og respekt og heller stille seg selv i bakgrunnen. I mange østlige kulturer er det også viktig å ikke tape ansikt og man har en veldig formell væremåte, mens i Frankrike er det også en veldig formell væremåte og man er svært høflige når man hilser på hverandre om morgenen, mens hvis en ikke er fornøyd med en ting skal det helle ikke mye til før det hissige sydlandske temperamentet gjør seg gjeldende. En slik kulturavstand kan være med på å styrke kulturkonflikten. Det kan også skape følelsen av å måtte oppføre seg annerledes enn sitt egentlige ”jeg” for å bli akseptert i det norske samfunnet.
Hvis man er i stand til å komme ut av sin etnosentriske tankegang og se ting fra andres ståsted eller som sosialantropologen Clifford Geertz sa det: fra ”the actor’s point of view”, kan man lettere forstå andres tenke- og handlemåte og gi andre mennesker en mer ”rettferdig dom”. Eller å selv handle på en måte som vekker minst mulig anstøt.
Faren ved en gjennomført kulturrelativistisk holdning er at man skal akseptere og godta alt og forstå alt og alle ”i hjel” og at man ikke tør å si ifra hvis noe er galt eller hvis man forstår at noen lider under andres væremåte eller handlinger. Eller som et ytterpunkt at menneskerettighetene brytes og ulovligheter blir begått. Da må man reise seg å protestere mot de som begår en ugjærning.
Det Loveleen Rihel Brenna hadde i tankene når hun fortalte at det var viktig å fokusere på de positive tingene ved det å vokse opp mellom to kulturer kan ha handlet om å kunne finne de mest verdifulle og positive trekken ved de to kulturene og skape sin egen kultur. Det fint å kunne se og oppleve to sider
av en verden, det er fint å kunne snakke og forstå to eller flere forskjellige språk og det er fint å ha kunnskap om hvordan forskjellige mennesker rundt om i verden lever. Det gir evnen til å kunne sette seg inn i andres situasjoner og med disse egenskapene kommer man langt i verden.
Kilder: http://www.daria.no/skole/?tekst=7424
http://www.dagbladet.no/2009/03/30/nyheter/den_ene/unicef/barn/5538109/
http://www.dagbladet.no/2009/03/29/magasinet/den_ene/unicef/5525333/
kopihefte; utdrag fra Thomas Hylland Eriksen: flerkulturell forståelse (1997)
kap. 3 "interkulturell kommunikasjon" læreverk for programfaget Kommunikasjon og kultur (KK 1)
http://foolk.uio.no/geirthe/Flerkuultur.html
Kilde til bilde: http://ganananforumsg.files.wordpress.com/2007/03/130262190_09c9a16e91.jpg
Abonner på:
Innlegg (Atom)