Sluttvurdering

Denne skriveprosessen har egentlig gått ganske greit. Det tok langt tid for meg å komme i gang, ikke fordi jeg syns det var så vanskelig, men mest fordi det har vært rmye stoff å ta tak i og sette seg inn i, og jeg brukte også en del tid på å finne ut hva jeg ville ha med og hva jeg ikke ville ha med. Det var en smule vanskelig å begynne selve prosjektet, men når jeg først hadde begynt gikk det veldig bra. Noen ganger angret jeg litt på at jeg hadde valgt det temaet jeg valgte fordi jeg syns det var vanskelig å finne nok å skrive. Men jeg ble ferdig og kom i mål til slutt.

Det jeg har lært av dette prosjektet er at det lønner seg å ta et temaet der det finnes stoff å hente. Ellers har jeg ikke lært noe mer enn det jeg har lært fra før av, i og med at dette prosjektet har vært ganske likt andre prosjektoppgaver vi har hatt tidligere.

Innsatsen min har vært egentlig ganske dårlig, noe som førte til at det ble litt sprengjobbing mot slutten av perioden. Men jeg jobbber best under press og liker å ha tid på meg til å tenke hvordan jeg vilgjøre det og hvordan jeg vil skrive det. Det jeg mener selv jeg fortjener på dette prosjektet er kanskje en svak firer. Jeg føler selv jeg har svart på oppgaven og kommet med konklusjon som samsvarer med problemstillingen.

Fordypningsemne i kok

I de to neste ukene skal vi jobbe med en selvvalgt problemstilling i kommunikasjon og kultur. Kriteriene for oppgaven er at vi må skrive et dokument som skal inneholde en analyse av en tekst. Dette arbeidet som vi har jobbet med skal til slutt presenteres foran et publikum.

Den første timen vi har arbeidet med dette fordypningsemne har jeg brukt tid til å finne ut hva slags problemstilling jeg vil ha og hvordan jeg skal gjøre dette arbeidet.
Jeg har bestemt meg for å gjøre en hypertekstanalyse og sammenlikne forskjellige typer rosablogger, se på hva de skriver om og hva som interesserer senderen og mottakerne av bloggen.

Analyse av min toppblogg

Ok. Nå skal jeg analysere min egen superkule blogg, noe som egentlig ikke burde være så veldig vanskelig, i og med at jeg ikke akkurat har lagt så ALT for mye tid og arbeid i utformingen av denne skolebloggen. Men jeg skal forsøke, og kanskje dukker det opp noe overraskende informasjon om hvorfor akkurat min blogg ser ut som det den gjør. Hehe, egentlig ikke.

Med tanke på oppsett av blogger, bildebruk, skrift, bilder, og bildekomposisjon i multimodale tekster generelt, finnes det tre faktorer som er med på å beskrive og analysere oppsettet og grunnen til bruk av farger, skrift og bilder osv.

Hvis man ser på informasjonsverdien på min blogg, ligger alle innlegg og all informasjon generelt midt på bloggen. Jeg har ikke noen undertitler eller basic info som utdyper bloggen. Alle bildene som lagt inn til innleggene er kun lagt inn hulter til bulter uten baktanke på hva som bør fremheves eller hva som skal ha hovedfokus. Dette har jeg aldri tenkt på før, så jeg har heller variert på bildekomposisjon bare for å prøve å få litt variasjon. Bildet helt øverst på siden er bare en del av layouten som jeg lastet ned for å bruke til bloggen, og dermed har jeg ikke selv bestemt at bildet skulle ligge der det ligger nå. Men selvfølgelig, hvis man skal se på hvorfor jeg valgte akkurat denne layouten, så er det fordi jeg ELSKER bylivet og fordi jeg er så urban. Hehe. Overskriften på selve bloggen, altså ”skoleblogg”, er plassert øverst til venstre, noe jeg syns er rart, fordi det slett ikke er noe informasjon, men en overskrift som heller burde blitt plassert øverst på midten.
Om man skal se på fremtredenheten, så er det i hovedsak brukt sorte eller dystre farger. Overskriftene er lyseblå og dato og skillestreker er lyserosa. Det syns jeg også er rart, fordi jeg syns ikke det passer til image i det hele tatt. Men sånn er det hvertfall. Lyseblått eller turkis symboliserer visst kommunikasjon og ungdommelighet, så det har vel en mening. Selve bakgrunnen er i en mørkere gråfarge enn resten av layouten, og rammer inn ”selve bloggen”.
Den tredje faktoren spiller på innramming og som jeg nevnte i sted, er innleggene rammet inn i en mørkere ramme. Bildene er også rammet inn med en tynn hvit stripe, mens hvert innlegg er skilt med en rosa skillelinje.

Ja, det var bittelitt analyse av bloggen min, men ettersom den egentlig ikke er designet av MEG, blir den også veldig lite personlig og får ikke fram meg som person. Men det gjør egentlig ikke så mye kjenner jeg.

Ha en fin helg alle mine kjære lesere! Hehe…

Refleksjonstekst

For ett år siden visste jeg ikke hva jeg gikk til da jeg valgte kultur og kommunikasjon som valgfag. Jeg visste ikke om jeg ville angre på det valget eller om det ville gi mersmak. Men noe jeg definitivt veit er at faget har gitt meg mer forståelse og ikke minst kunnskap.

Det har vært overraskende mye begreper og stoff som dreier seg om noe så enkelt som bare en samtale mellom to personer. Det har gått mye tid til reflektering og drøfting av ting som jeg bare har tatt for gitt eller ting som har vært helt åpenbare. Men det har vært svært interessant og lærerikt.

Også måten å arbeide på har vært noe jeg har satt pris på. I stedet for å ha prøver noen ganger i halvåret og pugget masse ord og begreper for så å glemme det igjen, har vi blogget om det vi har lært. For min del er det noe som har fungert veldig, veldig greit. Jeg føler at på den måten får jeg også gitt utrykk for mine egne meninger og tanker og jeg det har i tillegg gitt en mer tydeligere innlevelse og oppfatning på hva faget dreier seg om.
Også måten å samarbeide på har vært lærerikt. Det har vært mye samarbeid i form av diskusjoner og drøfting med hverandre. Det har ført til et større innblikk i hvordan andre tenker og man får mulighet til å dele erfaringer med hverandre.

Dette faget har bydd på ettertanker, forståelse og nye måter å se forskjellige situasjoner på. Altså, mer forståelse for at mennesker er forskjellige. Jeg har trivdes veldig godt med det og ser fram til neste år.

Bilder hentet fra :
http://mikebm.files.wordpress.com/2009/01/understanding.jpg

http://www.nextstepu.com/images/articles/1106-communicate.jpg

Om kommunikasjon og sosiale faktorer

Filmen ”Mars og Venus” er en film som begynner der andre romantiske komedier slutter. Den handler om det perfekte, nygifte ekteparet Ida og Mathias. Ida er en tøff dame med bein i nesa og en bra jobb. Hun har mye ansvar både på jobben og i privatlivet. Mathias er morsom, ordentlig og en perfekt far. Dessverre er han ikke så pertentlig og ryddig til sammenlikning med Ida. Han er glemsk, han roter og han blir aldri ferdig med å pusse opp badet. Dessuten har han kjøpt seilbåt uten å spørre Ida først. Samtidig har Ida nemlig bestilt en romantisk tur for to til Italia, uten å ha snakket med Mathias på forhånd. Og det er her problemene oppstår. Ida og Mathias lever på hver sin planet mens de prøver å finne ut hva de egentlig ønsker seg i livet.


Ida og Mathias framstilles i denne filmen som to personer fra to forskjellige verdener. To forskjellige planeter. De representerer på en måte to ulike kulturer. Det er via kommunikasjonen mellom disse to kulturene, at vi får det som kalles interkulturell kommunikasjon. Men hva slags kulturer er det vi snakker om her? De snakker jo begge norsk, de har stort sett samme interesser og skikker og de lever jo under samme tak. Hvordan kan to såpas like mennesker utgjøre forskjellige kulturer?

Her snakker vi om en interkulturell kommunikasjon med en beskrivende kulturforståelse. Disse to kulturene vi snakker om, kvinnen og mannen, er altså to kulturer som kan avgrenses, men som har fellestrekk. De deler bestemte verdier og normer – en essens.
I denne situasjonen er ikke de to partene klare over at deres måte å kommunisere på er kjønnsbestemt. De er ikke bevisste på kulturforskjellene og begge opptrer og kommuniserer ut i fra det som er naturlig for dem som individer. Fordi de er to forskjellige kjønn, har de forskjellige måter å kommunisere på. Hvis det er slik at jenter utrykker seg på en måte som gutter ikke forstår og samtidig ”snakker i quiz”, mens guttene må ha ting ”inn med teskje” for å kunne forstå hva jentene mener, oppstår det manglende forståelse og misforståelser, altså kommunikasjonssvikt. Manglende forståelse opptrer fordi mottakeren ikke har noe begrep å koble det ukjente til og misforståelse oppstår når mottakeren tror han eller hun forstår, men har koblet feil. Det skapes kulturavstand mellom kommunikantene. Siden kommunikantene i dette tilfellet har ganske like bakgrunn, er den kulturelle avstanden mellom dem svært liten. Men selv om den er svært liten, er ikke to mennesker helt like.

Kulturforskjellene hos Ida og Mathias er ikke bare bestemt av kjønn, men også yrke, stilling og makt er sosiale faktorer som spiller en viktig rolle.
Både Ida og Mathias har yrkesstillinger som krever mye ansvar og viktige avgjørelser. Mathias som er sjef for en bedrift er kanskje vant til å ta avgjørelser på egen hånd uten å måtte ta stilling til andres meninger. Dette kan være med på å prege privatlivet hans også, da han som for eksempel sier opp jobben og tar beslutningen om å kjøpe en seilbåt uten å ta ordet med Ida først. Han vet hva han vil og han gjør det. Ida har fått ansvar for et stort prosjekt og er svært villig til å ta utfordringen da det kan gi henne en høyere stilling. Hun ønsker seg denne jobben og muligheten veldig mye, men samtidig føler hun kanskje på at hun bruker mye tid på jobben, i stedet for å ta hensyn til familielivet og ikke minst kjærlighetslivet, og kompenserer det med å bestille en overraskelsestur til Italia med Mathias.
Verken Mathias eller Ida er særlig begeistret for de andres planer og ingen av dem forstår hvordan de kan gjøre det uten å høre med den andre først.
Begge har etnosentriske holdninger. De regner sine tanker og meninger som det mest naturlige og riktige og de klarer ikke å leve seg inn i den andres situasjon – de mangler kanskje evnen til å ha empati for andre.

Både Ida og Mathias søker lykken, men de er begge usikre på hva lykke er. Er det karriere? Nytt bad? Seilbåt? Ny kjæreste? Eller er lykken det de allerede har?

Fahrenheit 9/11

Sist fredag så vi Fahrenheit 9/11, en amerikansk dokumentarfilm produsert av Michael Moore. Filmen ser med et kritisk blikk på president George W. Bush og hans opptreden rundt terrorangrepet 9. september 2001 Den tar også stilling til hans kamp mot terrorisme og hvordan angrepet av Irak ble framstilt av amerikanske medier.

I denne filmen blir Bush framstilt som en mindre seriøs president som er mer opptatt av sin egen vinning enn samfunnet og folkets beste. Filmen og opptakene blir framstilt og klippet på en negativ måte som illustrerer et negativt bilde av president Bush. Filmen bruker klipp som viser situasjoner der Bush ikke takler eller har kontroll over situasjoner eller viser klipp som viser Bush i en ukjent posisjon, som for det til å virke som om han spiser mat og koser seg med venner i stedet for å løse konflikter og spille sin rolle som styrende leder.
Intervjuer, samtaler og taler av Bush blir også klippet på en måte slik at Bush blir framstilt som dum. Sammenhengen blir klippet opp i flere biter satt sammen på nye måter og puttet inn i kontekster der det ikke passer inn i det hele tatt.

For å få frem budskapet, er det brukt mye musikk. Når Bush snakker eller gjør noe som virker upassende, i enkelte situasjoner, spilles det av humoristisk eller useriøs musikk. Dette får Bush til å virke enda dummere. Når Moore vil ha oss til å tenke eller når han bygger opp et poeng, spilles det av seriøs musikk. Moore spiller også mye på seernes følelser ved å bruke klipp av etterlatte og sørgende som mistet sine kjære i 9/11.

Når Moore finner bevis for sine påstander spiller han på logos, han spiller på fakta. Også patos står veldig sentralt i denne filmen, da han bygger mye på seernes følelser og for å få de til å tenke.

Etter min mening er filmen litt for subjektiv for å kunne kalles en dokumentar. Det er mest Moores oppfatning som kommer frem i denne filmen, altså han ser ikke så mye på to sider av saken, men bruker sin egen innstilling og holdning.

Tekstanalyse

I denne bloggposten skal jeg lese en tekst i lys av de fire leseteoriene vi har lært om. Historisk-biografisk metode, nyhistorisme, leser-respons og nykritisk metode.
Teksten jeg har valgt å lese er hentet på side 410 fra norskboka ”Tema vg2” og er et romanutdrag fra Ludvig Hoelbergs ”Niels Klims underjordiske reise.

Ut ifra nyhistorismens syn vil vi se at litteratur og samfunn henger sammen og at teksten er knyttet sammen med historie. Denne teksten ble skrevet under opplysningstiden da samfunnsproblemer som religion og religionsutøvelse, menneskerettigheter og makthierarkiet stod sentralt. Dette kan vi lese uti fra teksten som handler stort sett om synet på forholdet mellom kvinner og menn, og spesielt da synet på kvinner.

Ser man teksten ut i fra et nykritisk lesetaktikk blir konteksten et ikke-tema.
Virkemidlene som blir brukt i denne novellen er ironi, humor, likninger, symboler og mye overdrivelser. Fantasi er også mye brukt. Dette kan vi forstå ved at han møter et mangfold av forskjellige vesener og snakkende trær. Trærne i denne teksten kan sees på som samfunnsklasser ved at de som tilhørte en høyere samfunnsklasse var eik og eik er jo en mer dyrebar tresort enn for eksempel furu. Språket er mindre formelt, til å være skrevet på 1700-tallet, og måten alt blir fortalt på for teksten til å likne mer på en slags dagboktekst.

Hvis vi leser teksten med en historisk-biografisk metode, forstår vi at det er avsenderen som har fasiten. Vi blir nødt til å se mer på forfatterens liv og meninger for å forstå hva teksten vil formidle. Holberg var filosof og historiker og var sterkt preget av humanismen, opplysningstiden og barokken. Han var svært interessert i fornuften fordi han mente det var den som bandt samfunnet sammen.
Holbergs tekster generelt var stort sett komedier, der hovedvekten ligger på satirer. På denne tiden var det forbudt å skrive sine egne meninger og å kritisere samfunnet, derfor gjorde han om på konteksten i tekstene og byttet på de forskjellige rollene.

Etter min mening er denne romanen er en tolkning av menneskerettigheter og samfunnets normer, da spesielt i form av kvinneundertrykkelse. Holberg var opptatt av gode og dårlige statsformer og kritiserte samfunnet og samfunnets problemer. Han satte også spørsmålstegn ved maktfaktorer og religioner og spurte ofte hvorfor det var slik?