Tanker rundt Norsk kultur


Når jeg var yngre hadde vi en barnepike fra frankrike som bodde hos oss. Hun bodde hos oss i et par år før hun dro hjem til Frankrike igjen. Seinere kom hun tilbake for å bli hos oss for en periode. En gang fortalte hun meg at da hun hadde fortalt de andre elevene i klassen sin at hun hadde vært i Norge, hadde de stilt henne mange rare, men seriøse spørsmål, blant annet om nordmenn brukte hjelm med horn på, om vi oppførte oss som vikinger eller om vi levde veldig gammeldags. Hun kunne da konstantere at dette ikke stemte.
Spør man kanskje en person som ikke kommer fra Norge og aldri har vært her før om hvordan han tror nordmenn lever, ville han kanskje sett for seg et samfunn der mor står hjemme på kjøkkenet kledd som ei budeie og kjerner smør og lager kjøttkaker og rømmegrøt. Et samfunn der alle går med ullgenser og bunad og spiser knekkebrød med brunost omtrent til hvert måltid. Et litt stivt og formelt samfunn preget av Janteloven og en sterk likestillingsideologi. Dette er jo selvfølgelig veldig overdrevent, men kanskje er det nettopp et slikt syn andre deler av verden har på oss nordmenn.
Hvis en person med et slikt syn på det norske folk, fikk dra til Norge i dag, ville han raskt ha funnet ut at dette kunne vært et hvilket som helst annet land, og ikke nødvendigvis Norge. Stiller han seg i Karl Johans gate en lørdag formiddag vil han oppdage et bredt spekter av ekte hardbarka nordmenn som går med siste mote fra Paris, som spiser både sushi og kebab og hører på de ferskeste låtene fra Amerika. Det eneste denne personen sannsynligvis vil kjenne igjen fra sitt utgangspunkt er det norske språket, men også det forandrer seg da nye ord og utrykk fra andre språk blir lagt til i dagligtalen.

Etter å ha vært hos oss noen måneder nevnte barnepiken vår at hun syntes nordmenn generelt, som hun traff i gaten osv, var både usosiale og lite hjelpsomme eller hyggelige. Hun fortalte at om man gikk langs en landevei i Frankrike og møtte på noen, ville man hilst, uansett bekjentskap eller ikke. Hun mente at nordmenn var altfor overlegne og at det aldri hadde forekommet at noen av naboene hadde så mye som gitt henne et lite vink.
Selv om jeg ikke kjente meg igjen i den første beskrivelsen av nordmenn, kan jeg helt klart se hva hun mener her. Mange nordmenn deler på de samme holdningene der man er ikke fullt så sosiale, åpne og hjelpsomme som andre, særlig vesteuropeiske land, er. Disse holdningene eller personlighetene kan ha noe med, for eksempel, været i Norden å gjøre og det er en holdningskultur som er blitt overført fra generasjon til generasjon.
Uansett må man huske på at viktige aspekter ved kulturen sitter i kroppen og ikke først og fremst i hodet.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar